OM TINN ENERGI GRUPPEN AS

Få oversikten over Tinn Energis lange og innholdsrike historie.

1908

Tildeling av konsesjonskraft

Tinn kommune ble tildelt 600 hk
konsesjonskraft til en pris av 25 kr/hk
1908

1914

Kommunal elektrisitetskomité

Kommunestyret satte ned en «elektrisitetskomité» for å utrede energiforsyning til den del av befolkningen som ikke var en del av Hydros utbygging. Tinn kommunale elektrisitetsverks gamle lokaler.
1914

1915

Kraftverk og innlagt elektrisk strøm til skoler og kommunale bygg

Som alternativ til å bygge kostbare overføringer fra kraftverkene i Vestfjorddalen til bygdene, forelå det alternative planer for bygging av lokale småkraftverk til forsyning av bl.a. Atrå og Austbygde.

Samme år ble Såheim kraftverk satt i drift og kommunens rett til uttak av konsesjonskraft på kraftverkets vegg var en realitet.

Kommunen gjorde vedtak om at alle skoler og kommunale bygg skulle ha innlagt elektrisk strøm.

1915

1917

Etablering av Tinn kommunale Elektrisitetsverk

I kommunale regnskaper ble det bokført 194 000 kr til investeringer til alminnelig elektrisitetsforsyning og etableringen av Tinn kommunale Elektrisitetsverk var en naturlig konsekvens av aktiviteten.


Elverkets lastebil, brukt til renovasjon. I førersetet sitter Thorleif Olsen.
1917

1919

Overtagelser

Tinn kommunale Elektrisitetsverk overtar Bøen vann og lysverk. I avtalen inngikk også en elektrisk forretning som inn i 1960-årene utgjorde en betydelig del av elektrisitetsverkets økonomi. Vestfjorddalen inkludert Mæl og Miland fikk elektrisk lys.


Tronstadgate, en av de første transformatorkioskene på Rjukan.
1919

1920

Videre utbygning

Nå hadde de langt fleste av de som ønsket det fått elektrisk lys i både Atrå, Gjøystdal og Austbygde.

1920

1922

Lysfest for Tessungdalen

Det ble avholdt stor lysfest på Olesrud gård i anledning av at Tessungdalen hadde fått elektrisk lys.

1922

1924

Overtakelse av forsyning

Dette året overtok elektrisitetsverket forsyningen til private boliger på Tveito fra Norsk Hydro Salpeterfabrikker.

1924

1934

Økende forbruk

Var det bygget 78 km høyspentnett, 105 km lavspentnett, 59 transformatorer og elverket hadde 1400 kunder.

I årene fram mot 1940 økte forbruket betydelig og i byanleggene ble det foretatt omfattende forsterkninger av nettet.

1934

1950

Forbruksvekst

Etter krigen og utover i 50-årene tiltok forbruksveksten. Bygdenettet var nær ved å bryte sammen og store investeringer var nødvendig for å holde tritt med lastutviklingen.

Kundetallet økte til 1778, omsetningen til ca. 800 000 kr og et overskudd på 139 kr.

1950

1951

Møsvatn

Første kunde ved Møsvatn.

1951

1954

Gaustatoppen

Strøm til Gaustatoppen var på plass.

1954

1955

Landsomfattende strømrasjonering

Dette året ble det innført landsomfattende strømrasjonering, som varte helt til 1960. Abonnentene ble tildelt kvoter og straffegebyr for overforbruk ble innført.

1955

1964

Strøm til hyttefelter og reiselivsdestinasjoner

Dette året ble det innført landsomfattende strømrasjonering, som varte helt til 1960. Abonnentene ble tildelt kvoter og straffegebyr for overforbruk ble innført.

1964

1965

Sammenslåing med Hovin Kraftlag

Hovin Kraftlag blir slått sammen med Tinn kommunale elektrisitetsverk.

1965

1969

Kvitåvatn

Området Kvitåvatn med Gaustablikk Høyfjellshotell (1970) fikk strøm.

1969

1971

Overtagelse av Hydros kunder

Tinn kommunale elektrisitetsverk overtar alle Hydros kunder på byen.

1971

1978

Lysfest for Skirvedalen

Lysfest på Skirva Fjellkirke som markering av strøm til Skirvedalen.

1978

1981

Ny transformatorstasjon

Bygdenettet forsynes fra ny transformatorstasjon ved Mæl kraftverk.

1981

1983

Skardfoss og Hylldalen

Skardfoss og Hylldalen hytteområder fikk strøm.

1983

1991

Skille mellom nett og energi

Stortinget vedtok ny energilov, der det ble innført et skille mellom nettet som transportsystem for elektrisk energi (monopol) og energien som et konkurranseutsatt produkt.

1991

1994

Tinn Energi

Skilt ut som kommunal bedrift, iht. kommunelovens §11, og endret navn til Tinn Energi.

1994

1999

Flere overtakelser

Statkraft overdro fjellanleggene til Tinn Energi, seinere også forsyningen til Statkraft sine boliger på Dale.

1999

2000

Tinn Energi AS

Skilt ut som aksjeselskap under navnet Tinn Energi AS, med Tinn kommune som 100% eier.

2000

2002

TinnCom AS

I samarbeid med kommunen og Rjukan Næringshage, ble TinnCom AS stiftet.

2002

2003

Tinn Energi Produksjon AS

Datterselskapet Tinn Energi Produksjon AS ble etablert og selskapets første kraftverk (Stegaros kraftverk) ble satt i drift.

2003

2004

Tinn Energi Installasjon AS

Installasjonsvirksomheten ble skilt ut i eget datterselskap under navnet Tinn Energi Installasjon AS.

2004

2004

Nytt administrasjonsbygg

Nytt administrasjonsbygg stod klart til innflytting.

2004

2006

Bredbåndsutbygging basert på fiberteknologi

Tinn Energi «kjøpte» TinnCom AS og arbeidet med bredbåndsutbyggingen basert på fiberteknologi startet.

2006

2012

Nytt administrasjonsbygg

Tinn Energi AS overtok energiforsyningen i Hydro Rjukan Næringspark.

2012

2013

Avvikling av Tinn Energi Installasjon AS

Tinn Energi Installasjon AS ble avviklet og virksomheten solgt til de ansatte.

2013

2017

100-årsjubileum

Feiret 100-årsjubileum med ulike markeringer for kunder og ansatte.

2017

2018

Status

Status ved utgangen av 2018 er at alle innmatingspunkter er oppgradert.

2018

2020

Reorganisering og endringer i Tinn Energi Gruppen

I 2020 gjennomgikk Tinn Energi Gruppen en omfattende omstrukturering. Den kommersielle virksomheten, med salg av strøm og fiber, ble flyttet til Tinn Energi og Fiber AS. Drift og vedlikehold av nettet  ble flyttet til det nyopprettete selskapet Stannum AS. I kjølvannet fulgte reorganisering og utvikling av nye profiler og logoer for selskapene.

2020