Historien til Tinn Energi

Tinn kommune ble tildelt 600 hk konsesjonskraft til en pris av 25 kr/hk.

Kommunestyret satte ned en «elektrisitetskomité» for å utrede energiforsyning til den del av befolkningen som ikke var en del av Hydros utbygging.

 

Som alternativ til å bygge kostbare overføringer fra kraftverkene i Vestfjorddalen til bygdene, forelå det alternative planer for bygging av lokale småkraftverk til forsyning av bl.a. Atrå og Austbygde.

 

Samme år ble Såheim kraftverk satt i drift og kommunens rett til uttak av konsesjonskraft på kraftverkets vegg var en realitet.

 

Kommunen gjorde vedtak om at alle skoler og kommunale bygg skulle ha innlagt elektrisk strøm.

I kommunale regnskaper ble det bokført 194 000 kr til investeringer til alminnelig elektrisitetsforsyning og etableringen av Tinn kommunale Elektrisitetsverk var en naturlig konsekvens av aktiviteten.

 

Tinn kommunale Elektrisitetsverk overtar Bøen vann og lysverk. I avtalen inngikk også en elektrisk forretning som inn i 1960-årene utgjorde en betydelig del av elektrisitetsverkets økonomi.

 

Vestfjorddalen inkludert Mæl og Miland fikk elektrisk lys.

 

Nå hadde de langt fleste av de som ønsket det fått elektrisk lys i både Atrå, Gjøystdal og Austbygde.

Det ble avholdt stor lysfest på Olesrud gård i anledning av at Tessungdalen hadde fått elektrisk lys.

Dette året overtok elektrisitetsverket forsyningen til private boliger på Tveito fra Norsk Hydro Salpeterfabrikker.

Etter krigen og utover i 50-årene tiltok forbruksveksten. Bygdenettet var nær ved å bryte sammen og store investeringer var nødvendig for å holde tritt med lastutviklingen.

 

Kundetallet økte til 1778, omsetningen til ca. 800 000 kr og et overskudd på 139 kr.

Første kunde ved Møsvatn.

Strøm til Gaustatoppen var på plass.

Dette året ble det innført landsomfattende strømrasjonering, som varte helt til 1960. Abonnentene ble tildelt kvoter og straffegebyr for overforbruk ble innført.

Elektrisitetsverkets butikk ble nedlagt.

Hovin Kraftlag blir slått sammen med Tinn kommunale elektrisitetsverk.

Området Kvitåvatn med Gaustablikk Høyfjellshotell (1970) fikk strøm.

Tinn kommunale elektrisitetsverk overtar alle Hydros kunder på byen.

Lysfest på Skirva Fjellkirke som markering av strøm til Skirvedalen.

Bygdenettet forsynes fra ny transformatorstasjon ved Mæl kraftverk.

Skardfoss og Hylldalen hytteområder fikk strøm.

Stortinget vedtok ny energilov, der det ble innført et skille mellom nettet som transportsystem for elektrisk energi (monopol) og energien som et konkurranseutsatt produkt.

Statkraft overdro fjellanleggene til Tinn Energi, seinere også forsyningen til Statkraft sine boliger på Dale.

Skilt ut som aksjeselskap under navnet Tinn Energi AS, med Tinn kommune som 100% eier.

Datterselskapet Tinn Energi Produksjon AS ble etablert og selskapets første kraftverk (Stegaros kraftverk) ble satt i drift.

Installasjonsvirksomheten ble skilt ut i eget datterselskap under navnet Tinn Energi Installasjon AS.

I samarbeid med kommunen og Rjukan Næringshage, ble TinnCom AS stiftet.

Nytt administrasjonsbygg stod klart til innflytting.

Tinn Energi AS overtok energiforsyningen i Hydro Rjukan Næringspark.

Tinn Energi Installasjon AS ble avviklet og virksomheten solgt til de ansatte.

Status ved utgangen av 2018 er at alle innmatingspunkter er oppgradert.