Få oversikten over Tinn Energis lange og innholdsrike historie.
Historien til Tinn Energi


1908: Tildeling av konsesjonskraft
Tinn kommune ble tildelt 600 hk konsesjonskraft til en pris av 25 kr/hk.
1914: Kommunal elektrisitetskomité
Kommunestyret satte ned en «elektrisitetskomité» for å utrede energiforsyning til den del av befolkningen som ikke var en del av Hydros utbygging.

Tinn kommunale elektrisitetsverks gamle lokaler.
1915: Kraftverk og innlagt elektrisk strøm til skoler og kommunale bygg
Som alternativ til å bygge kostbare overføringer fra kraftverkene i Vestfjorddalen til bygdene, forelå det alternative planer for bygging av lokale småkraftverk til forsyning av bl.a. Atrå og Austbygde.
Samme år ble Såheim kraftverk satt i drift og kommunens rett til uttak av konsesjonskraft på kraftverkets vegg var en realitet.
Kommunen gjorde vedtak om at alle skoler og kommunale bygg skulle ha innlagt elektrisk strøm.
1917: Etablering av Tinn kommunale Elektrisitetsverk
I kommunale regnskaper ble det bokført 194 000 kr til investeringer til alminnelig elektrisitetsforsyning og etableringen av Tinn kommunale Elektrisitetsverk var en naturlig konsekvens av aktiviteten.

Elverkets lastebil, brukt til renovasjon. I førersetet sitter Thorleif Olsen.
1919: Overtagelser
Tinn kommunale Elektrisitetsverk overtar Bøen vann og lysverk. I avtalen inngikk også en elektrisk forretning som inn i 1960-årene utgjorde en betydelig del av elektrisitetsverkets økonomi.
Vestfjorddalen inkludert Mæl og Miland fikk elektrisk lys.

Tronstadgate, en av de første transformatorkioskene på Rjukan.
1920: Videre utbygning
Nå hadde de langt fleste av de som ønsket det fått elektrisk lys i både Atrå, Gjøystdal og Austbygde.
1922: Lysfest for Tessungdalen
Det ble avholdt stor lysfest på Olesrud gård i anledning av at Tessungdalen hadde fått elektrisk lys.
1924: Overtakelse av forsyning
Dette året overtok elektrisitetsverket forsyningen til private boliger på Tveito fra Norsk Hydro Salpeterfabrikker.
1934: Økende forbruk
Var det bygget 78 km høyspentnett, 105 km lavspentnett, 59 transformatorer og elverket hadde 1400 kunder.
I årene fram mot 1940 økte forbruket betydelig og i byanleggene ble det foretatt omfattende forsterkninger av nettet.
1950: Forbruksvekst
Etter krigen og utover i 50-årene tiltok forbruksveksten. Bygdenettet var nær ved å bryte sammen og store investeringer var nødvendig for å holde tritt med lastutviklingen.
Kundetallet økte til 1778, omsetningen til ca. 800 000 kr og et overskudd på 139 kr.
1951: Møsvatn
Første kunde ved Møsvatn.
1954: Gaustatoppen
Strøm til Gaustatoppen var på plass.
1955: Landsomfattende strømrasjonering
Dette året ble det innført landsomfattende strømrasjonering, som varte helt til 1960. Abonnentene ble tildelt kvoter og straffegebyr for overforbruk ble innført.
1962: Butikken ble lagt ned
Elektrisitetsverkets butikk ble nedlagt.
1964: Strøm til hyttefelter og reiselivsdestinasjoner
Spørsmålet om strøm til nye hyttefelter ble aktualisert og en kan for alvor si at strøm til reiselivsdestinasjoner startet. Aktuelle områder var Sandsetdalen, Kongsberg seter og Frøystul.
1965: Sammenslåing med Hovin Kraftlag
Hovin Kraftlag blir slått sammen med Tinn kommunale elektrisitetsverk.
1969: Kvitåvatn
Området Kvitåvatn med Gaustablikk Høyfjellshotell (1970) fikk strøm.
1971: Overtagelse av Hydros kunder
Tinn kommunale elektrisitetsverk overtar alle Hydros kunder på byen.
1978: Lysfest for Skirvedalen
Lysfest på Skirva Fjellkirke som markering av strøm til Skirvedalen.
1981: Ny transformatorstasjon
Bygdenettet forsynes fra ny transformatorstasjon ved Mæl kraftverk.
1983: Skardfoss og Hylldalen
Skardfoss og Hylldalen hytteområder fikk strøm.
1991: Skille mellom nett og energi
Stortinget vedtok ny energilov, der det ble innført et skille mellom nettet som transportsystem for elektrisk energi (monopol) og energien som et konkurranseutsatt produkt.
1994: Tinn Energi
Skilt ut som kommunal bedrift, iht. kommunelovens §11, og endret navn til Tinn Energi.
1999: Flere overtakelser
Statkraft overdro fjellanleggene til Tinn Energi, seinere også forsyningen til Statkraft sine boliger på Dale.
2000: Tinn Energi AS
Skilt ut som aksjeselskap under navnet Tinn Energi AS, med Tinn kommune som 100% eier.
2003: Tinn Energi Produksjon AS
Datterselskapet Tinn Energi Produksjon AS ble etablert og selskapets første kraftverk (Stegaros kraftverk) ble satt i drift.
2004: Tinn Energi Installasjon AS
Installasjonsvirksomheten ble skilt ut i eget datterselskap under navnet Tinn Energi Installasjon AS.
2002: TinnCom AS
I samarbeid med kommunen og Rjukan Næringshage, ble TinnCom AS stiftet.
2004: Nytt administrasjonsbygg
Nytt administrasjonsbygg stod klart til innflytting.
2006: Bredbåndsutbygging basert på fiberteknologi
Tinn Energi «kjøpte» TinnCom AS og arbeidet med bredbåndsutbyggingen basert på fiberteknologi startet.
2012: Energiforsyning til Hydro Rjukan Næringspark
Tinn Energi AS overtok energiforsyningen i Hydro Rjukan Næringspark.
2013: Avvikling av Tinn Energi Installasjon AS
Tinn Energi Installasjon AS ble avviklet og virksomheten solgt til de ansatte.
2017: 100-årsjubileum
Feiret 100-årsjubileum med ulike markeringer for kunder og ansatte.
2018: Dagens status
Status ved utgangen av 2018 er at alle innmatingspunkter er oppgradert.